På trening med mamma..

Noen ganger er det ikke så greit å være 6 år, ha sterke ønsker om å kjøre, og samtidig veldig erfaren tilskuer i gokartmiljøet. Det er på godt og vondt at Henrik har sett skumle situasjoner med store kartet på banen, og også at både søsken og venner har måtte gå innom sykebil på løp for å ta en sjekk etter sammenstøt. Det har aldri vært store skade å snakke om, men det kan jo likevel skremme en liten kropp.. 

Alt dette kom over Henrik etter han hadde tatt lisenskurset, og kjørt oppå en curbs, og dermed "hoppet" litt opp på den ene siden. Han ble derfor veldig engstelig for at han kom til å velte neste gang han kjørte. Han var HELT bombesikker på at han kom til å gå rundt, og har derfor gått rundt med vondt i magen og grua seg mye den siste uka.

Men - etter jobb i går, på vei hjem fra barnehagen, begynner han igjen å snakke om dette. Og bekymra hønemor som jeg er, begynte å ane ugler i mosen. Han begynte å foreslå å få kjørt igjen. Jeg tok sats, og hoppa i det; tilbød han å pakke kart og det som hører med i en liten henger vi har, siden servicebilen er full av søppel vi har ryddet i uthuset. For ikke å glemme at Frode har vært i Stockholm på jobb hele uka.. 

Etter middagen i går, gikk Niklas og jeg på ute. Vi fikk fram hengeren, skrudde hjulene på gokarten, tatt av frontfanger og pakket klart verktøy, bensin og det som hører med. Måtte sende noen meldinger til han som satt i møter i Sverige, men vi fant alt vi skulle, og fikk gjort det klart. Enda godt at det er orden og system i garasjen, så selv mor finner fram når far er borte 😝👌🏼

Etter jobb i dag, var det bare å koble på hengeren, ta med mat og unger, og reise til Eggemoen. Og vi var der til treninga starta kl. 17.00. Etter noen minutter var vi klare for banen.

Henrik satte seg i karten, vi startet den opp, -og så fikk han helt dilla. Da var det vondt i magen, snørr og tårer, og helt sikker på at han kom til å velte rundt. Etter mye overtalelser gikk han etterhvert med på å kjøre én runde. Det gjorde han, og kom inn, strålende blid som ei sol, og hadde det kjempegøy. Da ble mammahjertet glad❤️ Han skulle kjøre igjen, og enda mer stas ble det når Simen og Rune kom og tøysa og leika. Da ble det kjørt litt mer, nå litt fortere enn i stad. Da han kom inn var han veldig fornøyd. Ikke redd i det hele tatt og hadde hatt det veldig moro. 

Vi bestemte sammen at det var nok for i dag, og at vi hadde oppnådd akkurat det vi kom for.

Så takk til Guttorm, for all velvilje, og ellers dere andre som tro til når denne mammaen holdt på å gi opp Raket-motoren (Men jeg klarte den stort sett sjøl da, he he) Niklas var også til stor hjelp som håndtlanger og mekaniker, og Emma tok seg av påkledning med piloten. Stolte og flinke søsken, som lot lillebror være i fokus på treninga i dag.

Go'gutten er klar for å gjøre mer av det han digger; nemlig kjøre gokart😉👍🏼